Ørn og Hrafn
Da fembøringene ”Ørn” og ”Hrafn” ble sjøsatt i Åfjord i 1974, var det lenge siden det sist ble bygd slike store båter i Åfjord. Men bygging av båter rundt om på gårdene i Åfjord har tradisjoner langt tilbake i tid. Gerh. Schøning skrev om sin reise i Åfjord i 1774 at innbyggerne duget nesten til ”intet”. ”Unntaget var fiskere og tømmermend. Især have de god Fortieneste af at bygge Baad, som de sælge til andre. Baadbyggeriet forstaae mange her meget vel. De bygge ogsaa baade Jægte og Bom-Seilere.”
1000 båter årlig
Fembøringen Aafjord
En regner med at i tidsrommet 1850 – 1900 ble det bygd bortimot 1000 båter årlig. Ved folketellingen i år 1900, går det fram at 67 gårder drev med båtbygging. Gårdene hadde egen skog som egnet seg til båtmateriale. Selve tømmeret var dårlig betalt, men båtene som ble bygd i gran, var ofte en kjærkommen inntektskilde. Det fortelles at en bonde som skulle bygge fjøs, tjente mer på å leie inn snekkere og murere mens han selv stod i båtskottet og bygde båt.
Kunnskap i arv
Kunnskapene om håndverket gikk i arv fra far til sønn og ungene vokste mer eller mindre opp i spondungene i båtskottet. Åfjordsbåten er kanskje den båttypen her i landet som har mest rettlinjet avstamming ned til vikingeskipene. Både linjeføring og klinking av borda vitner om det. Mange av navnene på de forskjellige detaljene har røtter til norønn språk.
Storhetstida til åfjordsbåten kom og falt med storsildtida. Behovet for større båter økte og tragedier som Titranulykka i 1899, førte til mer lukkede båter eller båter med dekk.
Mange størrelser Åfjordsbåter
I dag blir åfjordsbåten brukt for det meste som fritidsbåt. Den minste båtstørrelsen er færingen på om lag 18 fot. Den egner seg godt som robåt og med sneisegl fungerer den også som seilbåt. Fembøringen er den største på 40-50 fot. Den ble ofte brukt på lengre turer som f.eks til fiske på Lofoten og var utstyrt med løfting (hus bak på båten) og råsegl. Mellom disse størrelsene finner vi hovedtypene : Seksring (ca 22 fot), halvfjærrømming (ca 25 fot) og firing (ca 28 fot).
Lokale båtbyggere
Foruten ”Ørn” og ”Hrafn” som var en gave fra den norske stat til Island i forbindelse med 1100-års-jubileet, ble det bygd to fembøringer til under ledelse av Magnar Gilde. De fikk navnene ”Hugin” og ”Munin”. Ellers var det først og fremst Olaf Mølslet i Nordalen og Johan Hårstad i Stordalen som ivaretok båtbyggertradisjonene i Åfjord på denne tida.
Senere så det ut til at kunnskapen om den rike håndverktradisjonen var i ferd med å dø ut, men heldigvis kom Einar Borgfjord og fikk fart på bygginga av åfjordsbåter i Stadsbygda i samarbeid med Folkehøyskolen og Tidens Arv.
Prosjekt Åfjordsbåt
Ola Jan Hårstad og Harald Rånes
På et julebord i 2004 hjemme hos en entreprenør i Åfjord ble det ”fattet vedtak” om igjen å bygge et par båter også i Åfjord. Helge Stjern fikk med seg kommunen og banken på et spleiselag og ”prosjekt åfjordsbåt” var i gang. Ola Jan Hårstad, som var av gammel god båtbyggerslekt, og Harald Rånes som var med på å bygge fembøringene på 1970-tallet, ble satt på oppgaven under ledelse av ildsjelen Magnar Gilde. Fembøringen ”Aafjord” og færingen ”Odin” ble sjøsatt under stor festivitas på Monstad i mai 2006. To år etter bygde Harald også sin egen åfjordsvengbåt på 34 fot . Dette smykkeskrinet med navnet ”Mjølner”, er foreløpig den siste åfjordsbåten bygd i Åfjord.
Petter Seljestad
Ørn og Hrafn
Da fembøringene ”Ørn” og ”Hrafn” ble sjøsatt i Åfjord i 1974, var det lenge siden det sist ble bygd slike store båter i Åfjord.
Men bygging av båter rundt om på gårdene i Åfjord har tradisjoner langt tilbake i tid. Gerh. Schøning skrev om sin reise i Åfjord i 1774 at innbyggerne duget nesten til ”intet”.
”Unntaget var fiskere og tømmermend. Især have de god Fortieneste af at bygge Baad, som de sælge til andre. Baadbyggeriet forstaae mange her meget vel. De bygge ogsaa baade Jægte og Bom-Seilere.”
1000 båter årlig
Fembøringen Aafjord
En regner med at i tidsrommet 1850 – 1900 ble det bygd bortimot 1000 båter årlig. Ved folketellingen i år 1900, går det fram at 67 gårder drev med båtbygging.
Gårdene hadde egen skog som egnet seg til båtmateriale. Selve tømmeret var dårlig betalt, men båtene som ble bygd i gran, var ofte en kjærkommen inntektskilde.
Det fortelles at en bonde som skulle bygge fjøs, tjente mer på å leie inn snekkere og murere mens han selv stod i båtskottet og bygde båt.
Kunnskap i arv
Kunnskapene om håndverket gikk i arv fra far til sønn og ungene vokste mer eller mindre opp i spondungene i båtskottet.
Åfjordsbåten er kanskje den båttypen her i landet som har mest rettlinjet avstamming ned til vikingeskipene. Både linjeføring og klinking av borda vitner om det. Mange av navnene på de forskjellige detaljene har røtter til norønn språk.
Storhetstida til åfjordsbåten kom og falt med storsildtida. Behovet for større båter økte og tragedier som Titranulykka i 1899, førte til mer lukkede båter eller båter med dekk.
Mange størrelser Åfjordsbåter
I dag blir åfjordsbåten brukt for det meste som fritidsbåt. Den minste båtstørrelsen er færingen på om lag 18 fot. Den egner seg godt som robåt og med sneisegl fungerer den også som seilbåt. Fembøringen er den største på 40-50 fot.
Den ble ofte brukt på lengre turer som f.eks til fiske på Lofoten og var utstyrt med løfting (hus bak på båten) og råsegl. Mellom disse størrelsene finner vi hovedtypene : Seksring (ca 22 fot), halvfjærrømming (ca 25 fot) og firing (ca 28 fot).
Lokale båtbyggere
Foruten ”Ørn” og ”Hrafn” som var en gave fra den norske stat til Island i forbindelse med 1100-års-jubileet, ble det bygd to fembøringer til under ledelse av Magnar Gilde. De fikk navnene ”Hugin” og ”Munin”.
Ellers var det først og fremst Olaf Mølslet i Nordalen og Johan Hårstad i Stordalen som ivaretok båtbyggertradisjonene i Åfjord på denne tida.
Senere så det ut til at kunnskapen om den rike håndverktradisjonen var i ferd med å dø ut, men heldigvis kom Einar Borgfjord og fikk fart på bygginga av åfjordsbåter i Stadsbygda i samarbeid med Folkehøyskolen og Tidens Arv.
Prosjekt Åfjordsbåt
Ola Jan Hårstad og Harald Rånes
På et julebord i 2004 hjemme hos en entreprenør i Åfjord ble det ”fattet vedtak” om igjen å bygge et par båter også i Åfjord. Helge Stjern fikk med seg kommunen og banken på et spleiselag og ”prosjekt åfjordsbåt” var i gang.
Ola Jan Hårstad, som var av gammel god båtbyggerslekt, og Harald Rånes som var med på å bygge fembøringene på 1970-tallet, ble satt på oppgaven under ledelse av ildsjelen Magnar Gilde.
Fembøringen ”Aafjord” og færingen ”Odin” ble sjøsatt under stor festivitas på Monstad i mai 2006. To år etter bygde Harald også sin egen åfjordsvengbåt på 34 fot . Dette smykkeskrinet med navnet ”Mjølner”, er foreløpig den siste åfjordsbåten bygd i Åfjord.
Petter Seljestad